Sykroken min

Det er ikke bare strikking jeg holder på med. Jeg er også veldig glad i å sy.  Det er bare så vanskelig å finne tid til det i den travle hverdagen. Det er litt mer tiltak med sying enn strikking. Strikke kan jeg gjøre samtidig som jeg gjør andre ting, som å se på TV, høre på radio eller snakke med folk. Når jeg skal sy trenger jeg flere timer, helst hele dager for å få laget noe vettugt.
I vinterferien fikk jeg endelig tid til å lage noe jeg hadde hatt ide om lenge. Hundene mine trengte dekken til skiturene på fjellet. Jeg syns det er dyrt å kjøpe slikt utstyr. Og det er aldeles unødvendig å kjøpe når jeg har materialer og kan lage dem  selv.
Jeg fant noen gamle bobledresser og allværsjakker på loftet, som ikke lengre er i bruk fordi glidelåsen er ødelagt eller at ungene rett og slett har både vokst fra dem og slitt dem ut. Disse plaggene egnet seg ypperlig til mitt formål. Jeg sprettet dem opp, la delene utover og la puslespill for å finne ut hva som passet sammen.

Jeg målte hundene opp og ned, bak og fram og rundt. Det var ikke særlig populært. De stod der med halen mellom beina, men godtok det. Så var det å lage mal etter målene. Jeg sydde sammen puslespillet av stoffbiter til et stort stykke, la på malen og klippet til. Så sydde jeg på fiffige detaljer, broderier, lommer, borrelåser, klips mm. Og vips, så hadde hundene fått nye klær.